Da Lillestrøm ble satt på kartet

I går ble en helt unik dag i Lillestrøm Musikkorps’ historie. Vi avrundet den tøffeste sesongen på lenge med en EM-konsert i fantastiske Bozar i Brüssel – og vi avrundet bra. Klokken 10:15 skulle vi spille vår avdeling, og norske som vi er, trappet vi opp tidlig, omtrent samtidig med våre franske konkurrenter, som på sin side kom en halvtime for sent. Etter et par nervepirrende oppvarmingstimer var det endelig vår tur. Salen hadde en utrolig akustikk, og norske flagg vaiet fra trofaste fans, stort sett genetisk beslektet med korpsets medlemmer eller deres barn. 

IMG_9792
Foto: Mads Myr Munthe-Kaas

De siste månedene har vi øvd inn EM-programmet vårt bestående av pliktnummeret Mutations av Bart Picqueur, samt vårt selvvalgte stykke Symphony No. 4 av David Maslanka – begge deler utrolig flott musikk. Når Norge har bydd på Europas aller beste maivær, og venner og familie har grillet i parker og solt seg på badeplasser rundt om i Oslo-området, har vi takket nei til invitasjoner og trukket inn i våre øvingslokaler for å dedikere oss til vår felles målsetting – å gi publikum og dommere på EM-konserten en fantastisk opplevelse de sent ville glemme. Vi imponerte altså ikke så mye med gylden hudfarge, men var klar over at Spania nok ville slått oss på den fronten uansett. 

IMG_9523
Foto: Mads Myr Munthe-Kaas

IMG_9586
Foto: Mads Myr Munthe-Kaas

Alle solister gjorde en fantastisk prestasjon, og vi klarte tilsynelatende alle å holde hodet kaldt og konsentrere oss om det dirigenten hadde gitt beskjed om og deretter repetert både fem og seks ganger de siste ukene. 

IMG_9508«Er det piano dette her da gutter? … Nei, jeg tenkte nok det.» Foto: Mads Myr Munthe-Kaas

Med en lengre pause i et mektig tuttiparti mot slutten av siste stykke var det åpning for å se litt på gjengen som satt og produserte denne vellyden av flott musikk, dirigenten smilte og musikere jobbet på, med rørende suksess. For en følelse! Presisjon og intonasjon var på plass og styrkegrader stort sett overholdt. Klangen lå majestetisk igjen i rommet idet dirigenten avsluttet stykkene, til applausen tok over lydbildet – en etter hvert stående sådan. 

IMG_9731
Foto: Mads Myr Munthe-Kaas

Lovordene strømmet på fra alle kjente i salen og fra dem som hadde fulgt med på streamingen hjemme. Komponist Bart Picqueur hadde hørt vår fremføring av Mutations fra salen og var imponert. «Noen er gode på klang, noen presisjon, noen teknisk – dere har virkelig alt!» var hans fantastisk hyggelige tilbakemelding. Med dette konkluderte vi med at vi hadde holdt vårt løfte til publikum og oss selv og senket skuldrene velfortjent, med unntak av det som trengtes for å løfte et ølglass til munnen. 

IMG_9828
Bart Picqueur sammen med våre klarinettister Freddy og Konrad. Foto: Mads Myr Munthe-Kaas

IMG_9810Til og med ordføreren vår, Ole Jacob Flæten var på plass i Brüssel. For en dedikasjon! Foto: Mads Myr Munthe-Kaas

De andre korpsene presterte stort sett meget godt og vi visste vi hadde hard konkurranse. De tre siste som skulle holde sine avdelinger var favoritter til å vinne – Nederland med Harmonie St. Michaël van Thorn, det belgiske «hjemmelaget» Koninklijke Harmonie Sint-Cecilia Rotem og Blasorchester Siebnen fra Sveits som alle spilte imponerende bra. Det var likevel tydelig at Nederland stilte i en klasse for seg selv, og det var vanskelig å finne noe å pirke på ved deres fremførelse – Thank you, Thorn! 

Selv om vi i utgangspunktet dro til Belgia kun med mål om å holde tidenes konsert, var det vanskelig å ikke lage seg nye mål etter at konsertene var avholdt. Vi hadde etter hvert en formening om at vi kunne havne på øvre halvdel av resultatlisten og krysset fingrene veldig for å ikke høre vårt eget navn oppropt da niende-, åttende-, syvende- og sjetteplassen ble annonsert.

Da vi var kommet til femteplass økte poengsummen fra dommerne drastisk, noe som tydeliggjorde en kvalitetsforskjell blant korpsene som deltok. Nå kunne det virkelig være vår tur. Danmark ble ropt opp og vi applauderte opprømt.

Så fjerdeplassen. «Ikke Lillestrøm, ikke Lillestrøm, ikke Lillestrøm», tenkte nok alle de norske i salen – «Blasorchester Siebnen!» lød det fra høyttalerne. Jubel brøt løs, mye fra sveitserne selv, men enda mer fra belgierne, nederlenderne og nordmennene. Det ble pall! Meldingene begynte allerede å strømme på fra engasjerte hjemmepublikummere som fulgte med via Youtube. Dette var over all forventning.

IMG_0780

Det var på tide å få vite hvem som fikk tredjeplassen. «Herregud, tenk om de ikke sier Lillestrøm nå heller?» – «Koninklij…», rakk vi å høre før jubelen fra Lillestrøm Musikkorps ble så overdøvende at resten av det belgiske korpsets navn druknet. Noen bedre plassering enn dette var det urealistisk å håpe på for vår del, så da Nederland ble ropt opp som årets velfortjente vinner var vi fremdeles i ekstase over en forrykende god plassering. Til slutt ble endelig Lillestrøm Musikkorps offisielt ropt opp som årets sølvvinner i europamesterskapet for janitsjarkorps 2018, og vi kunne slippe jubelen løs kollektivt for siste gang. De av oss som tar til tårene av slike overveldende gleder lot nok et par trille også for denne anledningen. Endelig hadde vi satt «Lil’Schtröm» på kartet!

IMG_0783
Jubelen bryter løs når Lillestrøm Musikkorps ropes opp som nr. 2

Lillestrøm MK jubler
Foto: Mads Myr Munthe-Kaas

Tusen hjertelig takk for alle gratulasjoner! Vi setter pris på hver eneste én – virkelig!

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *