Møt vår eufonist, Kari!

Tradisjon tro vil vi også i år presentere et lite utvalg av våre flotte musikere før vår deltakelse i NM Janitsjar, 17. mars 2018 kl. 14:14. Denne uken er det Karis tur!

LMK-profilen

Kari

Navn:
Kari Halvorsen

Alder:
51 år

Instrument:
Eufonium

Fartstid i LMK:
Jeg har vært med siden høsten 1997.

Hvorfor valgte du LMK?
Den gangen vi flyttet til Østlandet fra Trøndelag hadde vi noen venner som allerede spilte i LMK. Så da ble det naturlig å sjekke ut om det var muligheter for å begynne i LMK for oss også. Og heldigvis  det var det.

Musikalsk bakgrunn:
Fra den tidligste tiden gikk jeg i musikkbarnehage. Etter det ble det Vikhammer og Saksvik Skolekorps. Så ble det tid for voksenkorps, og da ble det Malvik Musikkorps. Når grunnskolen var tilbakelagt gikk jeg på musikklinja ved Trondheim Katedralskole. Etter dette hadde jeg et begivenhetsrikt år på Manger Folkehøgskole. Da jeg kom tilbake til Trøndelag igjen begynte jeg i Ila Brass Band og Halsen Musikkforening og var med der i mange år, før LMK ble korpset mitt i 1997.

Livet utenom – hva jobber du med?
Jeg er utdannet vernepleier og jobber nå som avdelingsleder innen helse- og omsorgssektoren i Lørenskog kommune.

Andre hobbyer og interesser utenom musikk?
Familien er selvfølgelig veldig sentral. Jeg er også glad i ulik kunst og å være kreativ med tekstiler, men det har det ikke vært prioritert tid til på lenge. Blomster og dekor liker jeg også, og setter gjerne opp blomsterdekorasjoner om anledningen byr seg.

Favorittsjanger å spille:
Jeg er åpen for det aller meste.

Favorittsjanger å høre på:
Jeg hører på mye forskjellig og det er vanskelig å velge en favoritt, men orgelmusikk liker jeg veldig godt, for eksempel med Iver Kleive. Ellers blir det vel klassisk, moderne og filmmusikk av John Williams. Jeg hører gjerne også på korpsmusikk, ja egentlig det meste.

Hvis du måtte bytte instrument – hva ville du byttet til, og hvorfor?
Da tror jeg det måttet blitt valthorn, for det er så mye fin filmmusikk med kult hornspill.

Og hva ville du for enhver pris ikke spilt, og hvorfor?
Det tror jeg må være piccolofløyte. Her har jeg en traumatisk opplevelse fra Janitsjarfestivalen på Hamar. Hvilket årstall det var husker jeg ikke, men til tross for at det er lenge siden, sitter opplevelsen godt i hukommelsen. Det var oppmarsj på Janitsjarfestivalen og korpset jeg spilte i den gang var satt opp sammen med et utenlandsk piccolo-orkester med lyra-spillende musikanter i første rekke. Det ble spilt marsjer på lyra og piccolofløyte hele ruten. Der tror jeg kvoten med piccolo i store doser ble nådd for all tid for min del.

Beste LMK-opplevelse?
Det har vært og er mange flotte opplevelser i LMK, men NM med LMK i 2003 var veldig flott og alltid stor stas med kongepokal. I tillegg er det en helt fantastisk opplevelse å sitte på scenen i Olavshallen å spille for fullsatt sal enten det er tidlig på morgenen eller senere på ettermiddagen. Publikum som kommer for å høre LMK, ja det settes det veldig stor pris på.

Beste og verste med korpslivet?
Det beste må være å komme hjem etter en øvelse og kjenne på energien du har fått i løpet av kvelden. Øvelsen blir som et fristed, et pusterom og der alt annet bare må legges til side. Korpslivet gir et fellesskap helt fra man starter i skolekorps og videre oppover i andre korps. Jeg kaller det ofte for storfamilien. For meg er det kanskje blitt en livsstil.

Det verste må være at døgnet bare har 24 timer og at man må prioritere hva de timene skal fordeles på.

Tanker om EM?
Det blir en stor opplevelse å få delta i EM. Jeg håper det vil bli tid til å høre på noen av de andre deltakerne i Brüssel også. Jeg har deltatt i EM en gang tidligere, men det var med brassband i Edinburgh i 1990. Jeg ryddet i gamle noter for ikke lenge siden og da fant jeg jammen meg registreringskortet med bildet fra den gang. Jeg husker jeg var litt overrasket over fasilitetene den gangen. Vi ble, som alle andre korps, henvist til et telt, eller var det en paviljong, ute på gresset der vi skulle pakke opp og foreta oppvarming. Det var litt uvant, men slike forhold var det for absolutt alle korps. Jeg håper og tror det blir andre forhold i Brüssel i mai 2018.

Til slutt – har du en liten, korpsrelatert historie å fortelle?
Det har vært flere egne opplevelser og historier som helt sikkert kunne ha blitt trukket frem etter mange år i korpsverdenen. Jeg velger å trekke frem opplevelsen fra Janitsjarfestivalen på Hamar der mitt korps marsjerte foran et annet korps med piccolospillende musikanter og jenter i korte miniskjørt som spilte lyra. Bare se det for dere, og ikke minst forestill dere lyden.

IMG_7555
Tegnet fritt etter historien og representerer ikke en riktig fremstilling av virkeligheten.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *