Møt vår hornist, Elin!

Tradisjon tro vil vi også i år presentere et lite utvalg av våre flotte musikere før vår deltakelse i NM Janitsjar, 6. april 2019 kl. 17:21. 

LMK-profilen

Navn:Elin - presentasjon NM 2019
Elin Brattbakk Myrset

Alder:
39

Instrument:
Valthorn

Fartstid i LMK:
Jeg deltar i mitt 20. NM på rad med Lillestrøm Musikkorps i år, så jeg har vært med siden januar 2000.

Hvorfor valgte du LMK?
Jeg var så heldig å få gå ett år på Toneheim folkehøyskole hvor jeg ble kjent med mange flotte folk, blant annet klarinettist Anita Fjeld. Hun kjente ei som spilte i Lillestrøm, så da jeg flyttet til Oslo for å studere tok vi mot til oss og ble med på en øvelse. Har ikke sett meg tilbake siden.

Musikalsk bakgrunn:
Begynte korpskarrieren i Furuhaugen skolekorps på Flatåsen utenfor Trondheim. Der fikk jeg kyndig opplæring av hornlærer Turid Grøtting Husmoen. Jeg fortsatte i voksenkorps på Stjørdal i Halsen Musikkforening. Deretter fikk jeg kose meg med musikk et helt år på Toneheim Folkehøyskole før turen gikk til Oslo og studentorkesteret Corpsus Juris.

Livet utenom – hva jobber du med?
Jeg jobber som advokat i Advokatfirmaet Nicolaisen hvor jeg bistår klienter innen de fleste juridiske områder, blant annet arbeidsrett, familietvister, utlendingsrett, dødsbobehandling og eiendomsmegling. 

Andre hobbyer og interesser utenom musikk?
Jeg har tre gutter på henholdsvis 39, 7 og 5 år, så mye av tiden går med til dem. Er det tid til overs liker jeg på vinteren å stå på slalåm, og på sommeren ser jeg gjerne en god fotballkamp selv om det er lenge mellom hver gang.

Favorittsjanger å spille:
Det jeg liker best å spille er nok storbandmusikk, og som hornist kommer man ikke utenom heftig filmmusikk.

Favorittsjanger å høre på:
Jeg liker å høre på sangbar musikk dersom jeg skal slappe av eller få opp stemningen.

Hvis du måtte bytte instrument – hva ville du byttet til, og hvorfor?
Skulle jeg byttet instrument måtte det blitt til et instrument jeg kunne spilt i storband med. Derfor faller valget på trombone eller trompet.

Og hva ville du for enhver pris ikke spilt, og hvorfor?
Da må jeg si blokkfløyte. Bakgrunnen for det er utallige musikktimer på barneskolen hvor 20+ barn uten noen som helst musikalsk opplæring fikk utdelt hver sin plastblokkfløyte (utstemte sådan) og ble satt til å i timevis øve på kjedelige strofer. Jeg fryser enda på ryggen av tanken på plastblokkfløyter…

Beste LMK-opplevelse?
Ett høydepunkt jeg selvsagt ikke kommer utenom er EM-sølvet i 2018: At vi i Lillestrøm Musikkorps, gjengen som spiller sammen år etter år og som består av amatører, klarte å levere så bra at vi kapret sølv i EM! Et annet høydepunkt var min første korpstur til Italia i 2000. Etter å ha levert en magisk konsert var stemningen i korpset elektrisk. På vei hjem til hotellet etter konserten kjørte vi buss, og slagverksriggen var plassert i midten av bussen. Dette førte til at slagverkerne dro i gang et ellevilt rytmeshow som varte helt til bussen stoppet ved hotellet og vi alle danset oss ut av bussen.

Beste og verste med korpslivet?
Det verste er vel å få tiden til å strekke til for å rekke øvelser og kunne være med på alle prosjekter. Men det er de dagene man heseblesende rekker øvelsen akkurat før stemmetonen går at noe av det beste med korpslivet møter meg; Samspill med 70 venner og ikke mulighet for å tenke på noe annet enn det å skape musikk sammen. Da senker skuldrene seg og pulsen går ned. Med mindre vi spiller filmmusikk, da er pulsen likevel høy. 

Jeg må også få benytte anledningen til å skryte av korps som hobby og anbefaler alle småbarnsforeldre å ikke kaste lappen fra det lokale skolekorpset når den havner ned i sekken til den håpefulle. Ta en prat med noen som spiller i korps og hør hvordan det er før du kaster lappen.

Til slutt – har du en liten, korpsrelatert historie å fortelle?
Jeg har vært så heldig å få spille i verdens beste studentorkester, Corpsus Juris, i studietiden. Der er det mange gode historier og en av dem utspilte seg på Corpsus Juris’ hytte i Nordmarka, Jurebu. Som seg hør og bør på steder hvor korpsfolk samles i sene nattetimer ble det også denne kvelden spilt marsjer og svisker fra korpslitteraturen på de instrumentene vi hadde for hånden. Utpå kvelden begynte ventilene på en tuba å gå tregt og jakten på ventilolje langt ute i Nordmarka viste seg raskt å være forgjeves. Det var da man feilaktig vurderte det slik at så lenge man spilte fort nok på ventilene og alltid hadde dem i bevegelse så ville man kunne smøre ventilene med flytende stearin. For ordens skyld – det anbefales absolutt ikke, og etter det jeg er kjent med så er tubaen nå hengt opp som pynt på veggen.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *