Møt vår saksofonist, Øyvind!

Tradisjon tro vil vi også i år presentere et lite utvalg av våre flotte musikere før vår deltakelse i NM Janitsjar, 6. april 2019 kl. 17:21. I tillegg til å spille vakkert på saksofonen er Øyvind også engasjert for å komponere et stykke til oss i anledning vårt 100-årsjubileum i 2020.

LMK-profilen

Øyvind - NM presentasjon 2019

Navn:
Øyvind Moe

Alder:
39

Instrument:
Saksofon

Fartstid i LMK:
Er på sjette året totalt. Jeg var med 2002-2006, og begynte igjen i 2017.

Hvorfor valgte du LMK?
Bra nivå, bra musikk, bra dirigent, bra folk. Vet ikke om noen andre korps som kan matche LMK på bredde og nivå.

Musikalsk bakgrunn:
I tillegg til LMK har jeg spilt i Skjold Skoles Musikkorps, Hordaland Ungdomskorps, Skjold Nesttun Janitsjar, Dragefjellets Musikkorps, Gardemusikken, Bispehaugen Ungdomskorps, Musikkforeningen Nidarholm og Åndalsnes Musikkforening. Jeg har gått på Toneheim Folkehøgskole, og studerte musikkvitenskap og musikkteknologi ved NTNU og komposisjon ved Norges Musikkhøgskole. Begynte ikke i korps før jeg var 12, men spilte piano før det.

Livet utenom – hva jobber du med?
Har ikke så mye liv utenom, men jobber som systemutvikler, og det hender jeg tar oppdrag som komponist eller arrangør. Har bl.a. skrevet stykket som ble brukt som pliktnummer på EM 2016, og en Arne Nordheim-transkripsjon som ble bestilt av NMF til en festkonsert under markeringen av 100-årsjubileet for unionsoppløsningen i 2005. Arne Nordheim er jo som kjent skikkelig festmusikk.

Andre hobbyer og interesser utenom musikk?
Jeg er veldig glad i videospill, men har stort sett blitt voksen nok til å skjønne at jeg ikke kan bruke så mye tid på det som jeg skulle ønske. Stort sett.

Favorittsjanger å spille:
Symfonisk og originalskrevet musikk, gjerne med store utfordringer.

Favorittsjanger å høre på:
Kan høre på mye forskjellig, men det går mest i korps, klassisk og samtidsmusikk. Synes det er viktig å bli godt kjent med musikken vi spiller i korpset, så jeg pleier å høre mye på den.

Hvis du måtte bytte instrument – hva ville du byttet til, og hvorfor?
Har lenge hatt lyst til å lære meg å spille fiolin. Det er ingen andre instrumenter som er i nærheten av å kunne låte like vakkert og emosjonelt i de rette hender. Dessverre tror jeg ikke at mine hender ville vært de rette til å nå et nivå der det faktisk var fint å høre på, uansett hvor mye jeg hadde øvd, så det er kanskje best at det blir med drømmen. Av korpsinstrumenter tror jeg det måtte blitt trombone, for i alle korps jeg har spilt i har det alltid vært trombonene som har sett ut som om de har det mest moro. Bodde på rom med syv trombonister i Garden, og det var ren galskap.

Og hva ville du for enhver pris ikke spilt, og hvorfor?
Altklarinett. Alle vet at det ikke er et ordentlig instrument.

Beste LMK-opplevelse?
Konserten i Operaen var en fantastisk opplevelse. Tenk så heldige vi er som ble valgt ut til å få være med på noe sånt og fikk spille i en så flott sal for så mange mennesker! Jeg er veldig stolt av at vi fikk til å gjøre en så bra konsert midt mellom NM og EM. EM-deltakelsen var også et stort høydepunkt. Den innsatsen vi la ned og det fellesskapet og resultatet vi oppnådde, er noe som kommer til å være med meg lenge.

Beste og verste med korpslivet?
Det er enormt inspirerende, lærerikt og utviklende å få lov til å spille sammen med så mange flotte og flinke mennesker hver uke. Jeg gleder meg til hver eneste øvelse, og mandager er alltid ukens høydepunkt. Har egentlig ikke noe negativt å si – til og med dugnadene våre er en glede å gjennomføre – det eneste måtte være at jeg gjerne skulle hatt mer enn én fellesøvelse i uken, men det er kanskje bare meg.

Til slutt – har du en liten, korpsrelatert historie å fortelle?
Bispehaugen Ungdomskorps skulle delta på Stormfestivalen i Måløy høsten 2006. Vi merket tidlig at bussjåføren kanskje ikke var helt stabil da kan knuste et av sidespeilene i inngangen til en tunell (“Jaja, litt svinn må en regne med”). Ikke akkurat betryggende når man kjører buss nedover nordvestlandet. Under et sightseeing-stopp senere på reisen kollapset sjåføren på gulvet i bussen, så dette kunne faktisk gått skikkelig galt, men vi fikk kjørt ned ny sjåfør fra Trondheim og kom oss videre til Måløy.

En av aktivitetene under festivalen var oppmarsj og fellesnummer på kaien, der hvert korps skulle kle seg ut etter et tema. Siden vi var fra Trondheim, var vårt tema Trønderbataljonen fra TV-serien Lyckliga Gatan, og hele korpset stilte i vinrød skjorte, skinnvest, dongeribukser, mokkasiner og tennissokker – det må ha vært et vakkert syn. For de som ikke husker Trønderbataljonen, så hadde de en drillinstruktør som ropte slagord som troppen svarte på, etter modell av amerikanske militærfilmer. Et av disse slagordene var “Gutan ifra DDE hadd sæ me’n Tande-P”, og dette var selvfølgelig på repertoaret vårt. Da vi marsjerte inn på kaien, gikk vi rett mot en person som stod og filmet med videokamera, mens vi skrek av full hals om DDE som hadde seg meg Tande-P. Han senket kameraet idet vi passerte ham, og først da så vi at denne personen var ingen ringere enn Tande-P selv. Jeg tror han tok det med godt humør, jeg har i alle fall ikke hørt at det kom noen klager, men jeg tror vi må være de eneste som har ropt akkurat det slagordet direkte til hovedpersonen.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *