Møt vår slagverker, Åshild!

LMK-profilen

Tradisjon tro vil vi også i år presentere et lite utvalg av våre flotte musikere før vår deltakelse i NM Janitsjar, 6. april 2019 kl. 17:21.

Navn:
Åshild Martinsen

Alder:
35

Instrument:
Slagverk

Fartstid i LMK:
12 år

Hvorfor valgte du LMK?
Jeg begynte å spille i Lillestrøm fordi vennene mine fra videregående, Camilla og Tony, spilte i LMK da jeg flyttet tilbake etter studietiden. I tillegg kjente jeg godt til de andre slagverkerne. Et annet pluss når man spiller slagverk er at LMK har en flott slagverkspark, og instrumentene er lett tilgjengelig når det skal rigges til øvelse.

Musikalsk bakgrunn:
Rælingen skolekorps, Skjetten Ungdomskorps (SUK), musikklinja på Lillestrøm videregående skole, Kongsberg Byorkester og Kongsberg Brass. I tillegg har jeg spilt med mange ulike janitsjarkorps, brass band og symfoniorkester på Østlandet på ulike prosjekter.

Livet utenom – hva jobber du med?
Jeg er utdannet optiker og jobber med fag- og kursutvikling for Specsavers. Akkurat nå er jeg hjemme i mammapermisjon.

Andre hobbyer og interesser utenom musikk?
Akkurat nå går det mest i å være mamma og planlegging i forbindelse med husbygging.

Favorittsjanger å spille:
Alt som det er en del slagverk på.

Favorittsjanger å høre på:
Jeg liker veldig mye forskjellig musikk. Sjanger og musikken tilpasser seg humør, stemning og hvilken setting jeg er i.

Hvis du måtte bytte instrument – hva ville du byttet til, og hvorfor?
Det måtte nok vært et instrument som er enkelt å ha med seg rundt, og hvor jeg hadde sluppet å være eneste personen på den stemmen jeg spilte. Kanskje innerst på 2. fløyte hadde passet meg bra?

Og hva ville du for enhver pris ikke spilt, og hvorfor?
Sekkepipe hadde jeg virkelig ikke orket å spille.

Beste LMK-opplevelse?
Vanskelig å trekke fram én opplevelse. Det må være de gangene vi lager magisk stemning i Olavshallen, alt klaffer, og både vi og publikum får gåsehud.

Beste og verste med korpslivet?
Det er egentlig det samme; tiden vi ofrer for hobbyen vår. Fantastisk å dele hobbyen med mange flinke folk og gode korpsvenner, glemme alt annet og være inni vår egen lille boble. Og den uendelige dårlige samvittigheten for det man må si nei til ellers.

Til slutt – har du en liten, korpsrelatert historie å fortelle?
Under NM i 2014 spilte vi et fantastisk flott stykke av Hardy Mertens, Variazioni Sinfoniche. Før vi gikk på scenen fikk vi i slagverk, som vanlig, påminnelse fra dirigenten om at vi må være forsiktig med cymbaler, tamtam og gong i Olavshallen. Cirka midt i stykket hadde jeg en solo på tamtam som skulle være sterk, men som ble litt sterkere enn hva jeg hadde planlagt. Jeg var nok ikke den eneste som skvatt av det tamtam-slaget, og jeg fikk et drepende blikk av dirigenten. Jeg fikk lyst til å synke ned i jorden og gjemme meg, og trodde jeg hadde ødelagt hele konserten vår. Jeg tror jeg aldri har vært så lettet, glad og lykkelig som akkurat det året når de leste opp plasseringen under premieutdelingen. Når jeg tenker meg om har jeg vel ikke spilt tamtam på NM etter denne episoden…

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *