Møt vår trombonist, Paal!

Tradisjon tro vil vi også i år presentere et lite utvalg av våre flotte musikere før vår deltakelse i NM Janitsjar, 17. mars 2018 kl. 14:14. Denne uken er det Paals tur!

LMK-profilen

IMG_7469

Navn:
Paal Kristensen

Alder:
49

Instrument:
Basstrombone

Fartstid i korpset:
Har vært med siden 1996

Hvorfor valgte du LMK?
For å være helt ærlig… Livet er for kort til å ikke være med på noe som er bra. LMK er bra! Dessuten startet det hele med et veddemål mellom tidligere leder Lars Otto og vår gruppeleder Borgen på en togtur til Trondheim i gangen mellom 2 vogner. Det var både øl og pizza involvert også.

Musikalsk bakgrunn:
Har gått musikkteoretisk linje på Hartvig Nissen i forrige århundre og var i gardemusikken i 1989. Siden den gang har jeg kun vært en superentusiastisk og glad amatør.

Livet utenom – hva jobber du med?
Jeg jobber som karriereveileder i en tiltaksbedrift og hjelper mennesker som har gått lenge ledig tilbake i jobb.

Andre hobbyer og interesser utenom musikk?
Jeg har to gutter som blant annet spiller i Bestum Skolemusikkorps, og er derfor veldig engasjert med det. Har en rolle som materialforvalter akkurat nå – det er artig. Prøver å få spilt litt golf også, men sist sommer ble det ikke tid til mer enn 3 runder.

Favorittsjanger å spille?
Jeg liker veldig godt å spille musikk hvor basstrombonen kommer til sin fulle rett – gjerne som et effektinstrument. Storband er en bra sjanger der. Basstrombone har jo kun av- og på-betegnelse, så det er litt gøy når den virkelig er … Ellers liker jeg orginalskrevet for korps og gjerne etter 1990. Stykket vi skal spille i NM i 2018 er et av mine topp 2 basstrombonestemmefavoritter, så jeg gleder meg veldig.

Favorittsjanger å høre på?
Uten tvil jazz, og gjerne live.

Hvis du måtte byttet instrument – hva ville du byttet til, og hvorfor?
Min eldste sønn spiller bassklarinett. Det ser litt artig ut, men jeg tror jeg ville byttet til tuba. Jeg liker å være en del av grunnmuren i lydbildet, dessuten blir jeg truet av nabogruppa i korpset hvis jeg ikke svarer tuba…

Og hva ville du for enhver pris ikke spilt, og hvorfor?
Slagverk. Ingen annen grunn enn at det er mye bæring og sjauing. Min yngste sønn begynte på trommer, og jeg så at jeg for evig og alltid ville få en fremtid i varebilkjøring. Heldigvis tok han til fornuft og byttet til trombone. Far er veldig glad for det.

Beste LMK-opplevelse?
Det var en konsert i Bolzano, Italia på korpstur for mange år siden. Programmet var variert med både light og klassisk musikk. Det skjedde noe magisk med hele korpset på den konserten. Alt klaffet og det låt helt fantastisk. For meg var det et av mange høydepunkter. Husker alt saksofonisten var så fornøyd at han hoppet i bassenget til hotellet iført smoking. Han ble vennligsinnet irettesatt av sin kone, med påminnelse om at den samme dressen skulle brukes på neste dags konsert… NM er også et høydepunkt hvert eneste år, uansett resultat. Det er så flott å spille i et korps som setter sin ære i å levere en super konsert hver gang vi er i Trondheim.

Beste og verste med korpslivet?
Beste er alle de flotte menneskene og alt det sosiale man opplever i et korps. Verste er de tidlige morgenene etter at man har opplevd det beste med korpslivet…

Tanker om EM?
Endelig skal vi delta i et offisielt EM! Jeg er sikker på at vi kommer til å gjøre en fantastisk figur i Brüssel og at dette kommer til å bli den første av mange konkurranser vi gjør internasjonalt. Gjør vi som vi pleier, og leverer en konsert som blir en snakkis etterpå, ja da…

Til slutt – har du en liten, korpsrelatert historie å fortelle?
Jeg har veldig mange historier, så det å velge én er fryktelig vanskelig, men vi nærmer oss NM, så hvorfor ikke en Trondheim-historie? Vi hadde i sin tid en slagverker som sluknet ganske fort på fest. Det samme skjedde den kvelden da denne historien utspilte seg. Plutselig våknet han til og følte seg ikke helt bra. Raskeste vei til WC var det eneste i hans hode akkurat da. Han brøytet seg vei gjennom menneskemengden, opp en etasje og inn på herreavdelingen. Ting tang hadde meldt sin ankomst, så nå måtte det bare stå til. Han stormet inn på en bås i håp om å rekke det, og det holdt nesten… Med full åpning lot han det strømme på. Stor var overraskelsen når det viste seg at det allerede satt en person i den båsen – en stakkars tubaist fra et korps lenger nord i landet, som forsiktig hadde trukket seg tilbake for litt alenetid. Vår kjære slagverker ble så forfjamset at han stakk av det remmer og tøy kunne holde.

Skjebnens ironi skal ha det til at jeg også kjenner tubaisten, og har hørt denne historien i en litt annen versjon, men det får bli ved en senere anledning…

IMG_7497Tegnet fritt etter historien og representerer ikke en riktig fremstilling av virkeligheten.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *